Forensic psychotherapy is the application of psychological knowledge to the assessment, treatment and management of mentally disordered offenders and patients who commit violent or destructive acts against others or themselves. Rooted in a psychoanalytic theoretical framework, its remit has widened to encompass other psychodynamic approaches, including group psychotherapy and therapeutic community approaches, and it is also influenced by the related disciplines of criminology, sociology, ethology, neuroscience, philosophy and ethics.
This workshop will present key principles of forensic psychotherapy, including its focus on the internal world of the offender and unconscious motivation, as well as the concepts of acting out, containment, and countertransference. Contemporary psychoanalytic theories regarding the aetiology and treatment of violent and antisocial behaviour will be explored, illustrated with anonymised case examples of such patients in psychotherapeutic treatment.
 

Arbeid med selvmordsproblematikk er både emosjonelt og mellommenneskelig krevende. Hvordan skal vi gjøre oss bedre i stand til det? Du trenger et trygt sted å eksperimentere og trene. Målbevisst ferdighetstrening (deliberate practice) er en nødvendig del av terapeututvikling. Psykologspesialist Vidar Husby viser deg hvordan du kan lage deg et øvingslokale der du videreutvikler selvregulering og ferdigheter. 

Kognitiv terapi for PTSD (CT-PTSD) er en fleksibel behandling utviklet ved Oxford University som har vist seg effektiv for både posttraumatisk stresslidelse og kompleks posttraumatisk stresslidelse. Metoden anbefales brukt i nasjonale retningslinjer og har også dokumentert effekt på sekundære vansker som angst og depresjon. I miniseminaret vil teknikker og prinsipper i CT-PTSD presenteres, og det vil legges vekt på hvordan man jobber med traumenarrativ og eksponering i behandlingen.

Hva er en erfaringskonsulent? Hvilke oppgaver kan de påta seg? Kan de for eksempel bidra til mindre stigma, mindre tvang og gode bedringsprosesser? Kan de øke kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten? Vil du ansette en eller flere? Visste du at vi i Norge har en høyere yrkesfaglig utdanning for erfaringskonsulenter som gir 60 studiepoeng? Hvordan kan utdanningen motvirke uførhet, bedre studentenes helse og bidra til at flere inkluderes i arbeidslivet? Disse spørsmålene og de du ellers måtte ha, blir besvart i dette miniseminaret. I tillegg får du en kort presentasjon av fagboken: Erfaringskonsulent; med mål om endring.

Hvordan jobber vi med førstegangspsykoseforløp ved Helse Stavanger HF? Hvordan samhandler vi på tvers av enheter og klinikker? Og tørr vi påstå at det «tryggeste» stedet å få psykose, er i Stavanger? 

Her vil en bli kjent med historikk, med organisering og med forskningen psykosebehandlingen bygger på. Vi vil vise et pasientforløp med interaktivt rollespill og med intervju. 

•    Introduksjon av avdelingen og behandlingslinja for førstegangspsykose: Liv Gunhild Aase, avdelingssjef
•    Konferansier: Amina Bahri Røsvik, leder/fagleder Gausel behandlingspost
•    Tips: Kine Voll Joakimsen, ass.avdelingssykepleier
•    Familiepoliklinikken: Anja F. Hellstrand, sosionom
•    Skole- og jobbresept: Lena Heitmann, leder/ fagleder
•    A3: Johanne Konradsen Olsen, fagutviklingssykepleier
 

Flyktningpasienter lever i høyeste grad «på kanten»,jf. temaet for Schizofrenidagene i år. Gjennom denne presentasjonen vil jeg synliggjøre gjennom flere eksempler hvordan denne pasientgruppa utfordres på flere nivåer, både strukturelt, relasjonelt og gjennom eksilets mangefasetterte dimensjoner. Det er krevende å navigere i et landskap av bl.a. doble stigmaer og manglende kultursensitivitet fra hjelpere i vertslandet Norge. Jeg vil også løfte fram eksempler på positive intervensjoner fra lokalmiljø, hjelpere etc. som kan fremme opplevelsen av  verdighet og kjenne seg akseptert og inkludert som medmenneske. 

Hvordan kan vi forstå og hjelpe personer med spiseforstyrrelse fra et nevrobiologisk og temperament-basert perspektiv?
Familien og spiseforstyrrelser
'On the edge' - hva med de mest alvorlig langvarig syke pasientene?

Foredraget vil gi en oversikt over ulike kognitive vansker blant pasienter med rusutfordringer og hvilken innvirkning disse kan ha for behandling og tilfriskning. Videre vil foredraget belyse strategier for å kartlegge og møte denne pasientgruppen i klinisk praksis. Foredraget vil også presentere ulike initiativer for utvikling av behandlingsprogrammer som er spesifikk rettet mot pasienter med samtidig rusmiddelbruk og kognitive vansker.

Tallet på pasienter på tidsubestemt dom til tvungent psykisk helsevern blir stadig høyere, og flertallet av disse pasientene følges i dag opp utenfor døgnavdelinger. Dette er pasienter med alvorlig voldshistorikk, hvor ansvaret til spesialisthelsetjenesten handler om å gi pasienten god behandling for sin psykiske lidelse, øke mestring og fungering ute i samfunnet, og samtidig forhindre at det skjer alvorlige voldshendelser. Vi ønsker med vårt foredrag å belyse hvordan vi i AST (Ambulant sikkerhetsteam) jobber med pasienter på dom til TPH ute i kommunene, både med tanke på vurderingene som gjøres i forkant av en overføring fra døgnavdeling til uten døgn, det miljøterapeutiske arbeidet direkte med pasienten og det viktige samarbeidet med de ulike instansene som er involvert i oppfølgingen av pasienten.

Ledere innen fagområdet psykisk helse og rus møter stadig økende krav og utfordringer knyttet til ivaretagelse av pasienter, pårørende, ansatte og til effektivisering. Manglende lederstøtte og høye krav til egen yteevne kan resultere i skadelig stress. Systematisk ledermentoring har vist seg å være et effektivt tiltak for å utvikle, støtte og motivere nye ledere.

Som helsepersonell har vi lovmessig plikt til å gi og innhente informasjon til barn som er pårørende. Men vi tar sjeldnere inn barn og unge til samtaler når foreldrene er i selvmordskrise. Og hvis vi har samtaler med barna, unngår vi ofte å snakke om foreldrenes selvmordsatferd, men vi snakker heller om foreldrenes psykiske helseutfordringer.

Studier viser at barn som er pårørende til foreldre med selvmordsatferd, har statistisk forhøyet risiko for selv å utvikle egen selvmordsatferd når de blir eldre. Å leve med en mor eller far som har forsøkt å ta livet sitt, eller som snakker om selvmord på en direkte eller indirekte måte, er potensielt traumatiserende for et barn. Trygge voksne kan hjelpe barna og samtidig redusere betingelsene for generasjonsoverføring av psykisk smerte. Men da må vi som er hjelpere jobbe med egen berøringsangst, invitere inn barna til samtaler og øve på både planlegging og gjennomføring av barnesamtalene.

I denne parallellen vil du få relevant bakgrunnsinformasjon om hvorfor vi som jobber med de voksne som er suicidale også bør ta inn hele familien i pårørendearbeidet, og hvordan du kan gjøre dette. I tillegg vil Grete Lillian Moen fortelle fra egen oppvekst som pårørende datter til en mamma som strevde med psykisk lidelse og suicidalitet.

Basert på Kartleggingssystemets data fra om lag 3300 selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling i årene 2008 - 2021 vil forelesningen drøfte sentrale funn og hvilke implikasjoner disse har for forebygging av flere selvmord i tjenestene. Særlig vil tiltak innenfor et systemperspektiv bli løftet frem.

Prisene deles ut årlig under konferansen.

Schizofrenidagenes ærespris tildeles en person/personer som har gjort en langvarig og uegennyttig innsats for forståelsen av alvorlige psykiske lidelser, for utredning, behandling, oppfølging og /eller forskning.

Gerd-Ragna Bloch Thorsens minnefond deler ut et forskningsstipend årlig á kr 30 000. Gerd Ragna Bloch Thorsen  var foregangskvinne når det gjaldt å folkeliggjøre psykiske lidelser. Hun var med på å starte Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning. GRBT hadde også en sentral rolle i familiearbeid ved tidlig intervensjon ved psykoser (TIPS-studien). Hun så alltid muligheter; der andre så buskas og uoverstigelige elver, så GRBT strake veien. Hennes credo var ”Hvorfor ikke?”, og bemerkelsesverdig ofte fikk hun gjennom det hun kjempet for.

I dette foredraget deler Borghild fra sine egne levde erfaringer om hva som hjalp henne ut av psykose og mørke og tilbake til livet. Det finnes alltid et håp.

Borghild stiller spørsmålet om schizofreni i dag er en gangbar diagnose eller om tiden er inne for å skrote den. Hun savner også en bredere diskusjon rundt schizofrenidiagnosen der personen har hatt en tilstrekkelig bedring.